Gjeldsordning
 

Gjeldsordningsloven gir privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over økonomien sin. En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelden i en avgrenset periode, som hovedregel fem år, mot å få slettet restgjelden. Ordningen omfatter alle typer gjeld, òg til det offentlige, og en kan som hovedregel bare benytte denne ordningen en gang i livet.

Hvem kan komme inn under gjeldsordningsloven?
Hovedvilkåret for å komme inn under gjeldsordningsloven er et en er ute av stand til å betale for seg, og at dette varer ved. Det vil si at problemene må være av permanent karakter, og at det ikke er mulig å betale ned gjelden i overskuelig fremtid.

Rett til å beholde bolig og andre eiendeler under en gjeldsordning:
Den som oppnår gjeldsordning har som hovedregel rett til å beholde en eierbolig av rimelig størrelse og standard. Men bare den delen av boliggjelden som ligger utenfor takstverdien av boligen vil bli slettet som følge av gjeldsordningen.

Prosessen med en gjeldsordning omfatter som regel følgende:

• Det må først innhentes en komplett oversikt over skyldners totale gjeld.

• Basert på kundens økonomiske situasjon, må det klargjøres hvor mye kunden kan betale pr. måned.

• Produsere et betalingsforslag basert på kundens økonomiske situasjon, med en fordeling på bakgrunn i likefordelingsprinsippet.

• Få laget en god presentasjon til kreditorene på årsak til situasjonen, og en plan for veien videre.

• Gå i forhandlinger med kreditorene.
   

Dersom man ikke kommer frem til en løsning med kreditorene, og kunden virkelig er «varig ute av stand» til å betale ned gjelden sin i overskuelig fremtid, som gjeldsordningsloven sier, så vil man bli bistått med en begjæring om gjeldsordning via namsmannen/tingretten.

Dette innebærer at man betaler så mye man kan av gjelden i en 5 års periode. Etter dette vil gjelden bli ettergitt, og du kan starte med blanke ark igjen. I løpet av denne perioden må man følge de livsoppholdssatsene som gjelder for deg. Om du er gift og er forsørger, er noen av faktorene som avgjør hvor stor del av inntekten du kan beholde til nødvendige utgifter. Resten av inntekten i denne perioden skal gå til kreditorene.